Stalking påvirker arbeidsmiljøet

Advarsel nr. 3

Stalking

”Trond”

Han pleide alltid å presentere seg selv som en inkluderende god leder med en unik egenskap til å få med seg de ansatte, svært motiverende rett og slett.

Hans team fikk stort sett prisen som månedens ansatt på hotellet, og de gangene ett av de to andre teamene stakk av med utmerkelsen var det når en av kundebehandlerne nesten til tross for teamlederen gjorde en ekstra innsats for en kunde. Men Tronds team hadde gjort dette til sin signatur med stå på vilje, ja-mennesker og initiativ til å løse hele problemet for kunden.  Trond var ubestridt den beste teamlederen i bedriften.

Sånn hadde han også fått Siri til å være i starten. Hun hadde hatt mye giv, hun skulle skape seg et «nytt liv» etter bruddet med samboeren. I intervjuet hadde hun forsikret han om at hun kom til å gi alt, lytte, bidra positivt i arbeidsmiljøet og ikke skylde på andre når ting gikk henne imot. Erfaring er vel og bra, men uten humør og motivasjon kan man ikke dra nytte av service erfaring. Det er ikke noe man kan men noe man gjør hadde han presisert.

Etter noen måneder hadde hun begynt å virke demotivert, svart kunder litt arrogant og frekt og til og med mottatt klage på mottaket fra kunden.

Under medarbeidersamtalen for en måned siden hadde hun fortalt at hun slet med angst og fortsatt var redd for ex-en. At han ikke hadde vært voldelig, men at han nektet å la henne være i fred. Hun sa at det var dette som gjorde at hun var i dårlig humør.

Noen damer kan være så jævlig sutrete noen ganger. At ex-en vil ha henne tilbake, og sender blomster og ringer henne er vel kanskje litt plagsomt, men på ingen måte en unnskyldning for ikke å gjøre jobben godt, tenkte Trond. Og han hadde jo snakket en del med Petter – Siris ex kjæreste. Petter hadde sendt blomster til Siri på den nye jobben og ringt noen ganger, og hadde samtidig ringt til «sjefen» bare for å beklage hvis han forstyrret med blomster og litt oppstyr. Han ville jo bare ha henne tilbake. Han hadde også forklart i fortrolighet at Siri hadde vært utro, og at han hadde overreagert og blitt skikkelig sint.  Han hadde ødelagt møbler og greier, skikkelig tåpelig dramastyr, men nå hadde han tilgitt Siri, og måtte jobbe med å få henne tilbake. Han angret på at han hadde blitt så sint, men tross alt hadde hun jo vært utro da.  «Hvordan hadde du reagert?» hadde han spurt.

Trond husket at han tenkte at han han ville blitt skikkelig forbanna selv. Petter hadde merket at Trond ikke reagerte mye og beklaget at han pratet så mye om seg selv, og deretter hadde han presisert at når han og Siri var sammen, hadde han fått mye skryt av Siris tidligere arbeidsgiver. Trond måtte ha gjort et godt valg, for Siri var skikkelig flink med mennesker når hun ville.

Trond tok seg selv i å tenke for mye. Faktum var at Siri ikke fungerte godt på jobben. Hun kom ofte sent, virket trøtt og hadde kort lunte. Hun hadde forandret seg og utviklet seg negativt, mens resten av teamet gikk i motsatt retning. Når en ansatt ikke drar i samme retning over tid er det et lederansvar å håndtere problemet, og det ansvaret var han sterk nok til å ta. Med tanke på resten av teamet måtte han ta affære. Dette var advarsel nr. 3, og nå kunne han avslutte arbeidsforholdet.

”Siri”

Hun bråvåkner og gisper etter luft. Pulsen løper som en mus på flukt fra en katt og hun har vanskeligheter med å trekke ned nok luft. Hun hørte bare en liten lyd, var det en liten sten som traff bølgeblikket på verandaen, eller var det noe hun innbilte seg igjen? Hun var jo aldri sikker. Hun blir liggende urørlig i det som føles som 10, kanskje 15 minutter. Hun vil puste rolig, men pulsen banker fortsatt ute av kontroll og hun klarer ikke å reise seg opp. Hun bare lytter. Kommer det flere lyder? Det eneste hun klarer å høre er sin egen pust og den bråker øredøvende. Hun prøver å holde pusten litt for å lytte og klarer det bare i noen sekunder før hun må gispe etter luft igjen, men hun hører ingen andre lyder.  Hun roer seg sakte, pulsen går ned og hun samler motet til å se seg rundt. ”Hvis noen er her, forsvinner de ikke bare du ikke ser de», sier hun til seg selv og greier etter hvert å snu på hodet. Lyden av dynen som beveger seg litt og sengen som knirker i det hun løfter overkroppen og ser seg rundt, skremmer henne på nytt. Det skremmer henne til å ligge rolig. Hun skjønner ikke selv hvorfor, men kroppen fryser til igjen. Musklene strammer seg. Pulsen øker og pusten, den jævla pusten, bråker sånn.  Men hun får kastet blikket ut i rommet og det er ingen der. Lyset er på, men hun har satt lampen mot vinduet og sengen står bak lampen sånn at hun ligger i skyggen og ser ut i rommet. Det er ikke tilfeldig. Det er mange måneder siden hun sist turte å slukke lyset.

Siri kjenner at hun er søkkvåt av svette og må fortelle seg selv gjentatte ganger at hun er bare paranoid. Det er selvfølgelig ingen på rommet. Hun blir irritert på seg selv – ”Hvorfor må jeg være så pinglete og feig?!”. Tankene vandrer til mange av de hun kjenner som hun ser på som sterke og fryktløse. Det er egentlig ganske mange tenker hun. Alle hun kan tenke på er tøffere enn hun selv, og hun lurer på om hun noen gang har tenkt at hun selv er tøff? ”Nei”, hun slår fra seg tanken, ”hvorfor skulle noen tenke det? Hun som ligger søvnløs bare fordi ex-en ringer ofte og kommer innom, og følger med. Han har jo ikke skadet henne fysisk, han bare gir seg aldri…”

Med ett rykker hun til igjen. Det smalt i veggen. Ikke på vinduet, men i veggen. Så smeller det igjen, og denne gangen på vinduet. Det må være en liten stein for vinduet knuser ikke, det er bare veldig mye lyd. Hun blir på nytt redd, men hun er mer våken nå, og irritert. Hun klarer å reise seg mens hun tenker at det er han som er kommet inn, men han er bare utenfor igjen. Hun blir mer irritert og modig, men samtidig begynner hun å skjelve. Hun reiser seg og tar et par skritt mot vinduet,  og så nøler hun igjen. Hun har så vidt passert lampen og blir stående. Hun rekker så vidt å tenke ”Hva hvis han er der ute? Vil jeg egentlig vite det?” når telefonen piper til. Hun kjenner at det går kaldt nedover ryggen, og hun får gåsehud på hele kroppen. Hun får klump i halsen og vil gråte, men hva hjelper det?

Hun setter seg på sengen og synker sammen. Hodet er tungt å holde oppe og synker ned mot madrassen, mens overkroppen hennes fortsatt holder henne i en slags sittende stilling. Hun skjelver fortsatt litt når hun løfter opp telefonen. Hun vil ikke lese meldingen, og blir bare sittende å stirre på telefonen en stund. Hun vet det er han, selv om hun nettopp har byttet til et nytt telefonnummer. ”Gir han seg aldri?”.

Etter litt trykker hun på meldingen – «Jeg så deg i vinduet. Jeg vet du savner meg egentlig, men dette spillet ditt begynner å bli latterlig. Du bytter nummer og gir det nye til Trond som du vet jeg kjenner godt. Bare slipp meg inn så vi kan prate litt. Jeg elsker deg. Jeg gir ikke opp på deg» Så ringer telefonen. Hun sitter fortsatt bare å ser på den og lar det ringe ut to ganger. Så ringer det på nytt. Hun svarer og vil be han om å reise til helvete, og rope at han skal la henne være i fred, men idet hun trykker på svar blir hun redd igjen. Stemmen svikter og hun klarer bare å høre. I andre enden hvisker en stemme – ”Jeg visste at du satt oppe og ventet på meg».

Hun legger bare på og slår av telefonen. Klokken er over fire på natten og hun skal i møte med sjefen dagen etter, antagelig for å få sparken. Hun har allerede fått to skriftlige advarsler. Hun tenker at det får bare være, hun orker ikke forholde seg til det nå. Kanskje hun bare skal gi opp…?

Trond – vil du være en nyttig idiot?

1 av 8 jenter opplever stalking i løpet av livet i Norge. For arbeidsgivere er det lett å fraskrive seg ansvar for hva den ansatte utsettes for på fritiden. Men ansvar for hverandre må forankres noen steder i samfunnet. Stalking problematikk rammer mange, i større og mindre grad, og de fleste arbeidsplasser vil ha opplevd tapt arbeidsinnsats som følge av denne typen problematikk.

Mange vil tenke at dersom problemet ikke oppstår på jobben er det ikke arbeidsgivers ansvar. Jeg ønsker å snu på problemstillingen og spørre ”Hva tror du arbeidsgiver vil kunne oppnå ved å være en del av løsningen og støtteapparatet for sine ansatte?”

Jeg tror at en ansatt som finner trygghet på jobb, blir en mer lojal ansatt. En trygg ansatt er en ansatt med basisbehov dekket, noe som er en grunnleggende forutsetning for å kunne prestere.

Arbeidsgivere bør ha en strategi for håndtering av vold og trusler i sin HMS plan. Security Partner leverer rådgivere med kompetanse rundt identifisering og håndtering av både psykisk og fysisk vold.  For mer informasjon om hva vi kan hjelpe deg med se www.securitypartner.no.

 

Vegar Ilstad
Security Partner AS

 

1 av 8 jenter opplever stalking. Det betyr at DU kjenner en som opplever det “Siri” opplever. DEL artikkelen for å bidra til å spre kunnskap om stalking.