Stalking 101

157608366Stalking er et fenomen det kan være vanskelig å forstå – og det er ofte vanskelig for de som ikke har opplevd stalking å forstå hvorfor dette er farlig. De som utsettes for dette, er heller ikke alltid istand til å identifisere dette problemet – og dermed heller ikke få hjelp til å håndtere dette. Det er en del arbeid med «voksenopplæring» som gjenstår. Her er Stalking – leksjon 1.

Stalking er ikke noe Hollywood-fenomen. Det er ikke noe som bare skjer på film, eller rammer kjendiser. Det rammer vanlige mennesker – og det rammer mange. Forskning på fenomenet fra USA og andre vestlige land viser at 1 av 6 kvinner og 1 av 19 menn opplever stalking i løpet av livet. Det er all grunn til å tro at tallene er overførbare til Norge.

Det typiske stalkingofferet finnes ikke. Dette er en form for kriminalitet som kan ramme hvem som helst. Det nærmeste stereotypiske offer man kommer, er å si at det er en kvinne. Ca 85-90 % av de som utsettes for stalking er kvinner.

Riktignok har de fleste en tendens til å forbinde stalking med kjendiser (celebrety stalking), men dette er faktisk ikke så utbredt som man skulle tro. Det vanligste offeret er den vanlige kvinnen.

Celebrety stalking

Kjendiser som stalkes, får ofte bred dekning i pressen – og påvirker publikums oppfatning av både offer og gjerningsmann. Det har de siste årene vært en rekke norske kjendiser som har stått fram som ofre av stalking.

  • Artisten Madonna, ble i en årrekke stalket av Robert Hoskins. Hoskins hadde en forestilling om at han og Madonna var gift, og at dette hadde skjedd i en spirituell seremoni som bare de kunne se. Det kulminerte med at Hoskins brøt seg inn hos Madonna og forsøkte å ta livet av Madonnas livvakt, Basil Stephens. Han ble dømt for både stalkingen og volden mot Stephens. Aktor i saken var Rohnda Saunders – en av grunnleggerne av Californias første anti-stalking lov, som er lagt til grunn i snart alle amerikanske stater, og de fleste vestlige land.
  • Catherine Zeta-Jones ble  stalket av Dawnette Knight. Stalkingen inkluderte en lang rekke drapstrusler mot både Zeta-Jones og hennes mann Michael Douglas. Knight tok sitt eget liv i varetekt i påvente av rettssaken.
  • Kjendisveterinær Trude Mostue, ble stalket av David Taylor og John Maynard under sin karriere i BBC. Stalkingen besto av sjikane, forfølgelse og trusler.
  • Alexander Rybak ble stalket av en kvinne. Han mottok over 600 e-mails og mellom 50 og 100 telefoner, sms hver dag. Han valgte å skrive en sang om stalkingen. Dette er et skoleeksempel på hvordan stalking IKKE skal håndteres. (forfatterens kommentar)

Hva er stalking

Tenk deg hvordan det er å våkne om morgenen etter etpar timers søvn. Du slo av telefonen ca kl 0130 for å slippe den konstante lyden av meldinger og anrop. Og når du slår den på nå, registrerer du over 30 SMS og sikkert like mange voicemails. Fra ham… Du sletter alle uten å hverken lese eller høre dem. Det er de vanlige truslene, fornærmelsene, ydmykelsene…

Og når du slo av telefonen, startet skrapingen på veggene… Og du vet at tutingen fra et bilhorn gjennom hele natten var ham… Du vet det – det er slik han har holdt på i over 6 måneder, etter bruddet.

Du har knapt slått på telefonen igjen før det hele begynner igjen. Du har byttet nummer flere ganger, men det tar aldri mer enn et par dager før han finner det nye. Det har skjedd så mange ganger at du ikke lenger tar bryet med å bytte. Det hjelper bare ikke.

Du går for å hente avisen, bare for å oppdage at døren er åpen…? Du er 100 % sikker på at du låste den i går. Du vet det, fordi det er blitt en vane alltid å låse døren bak deg. Har han vært inne mens du sov? Igjen? Avisen ligger på dørmatten! Noen har hentet den fra postkassen. Igjen…

Du kan ikke se ham, men du VET han er her. Du har lært å føle blikket hans. Instinktivt titter du mot bilen din. «Nei!»  Begge dekkene på venstre side er flate. Du orker ikke sjekke høyre siden. Du vet… igjen…

Mobilen piper og du rekker akkurat å lese teksten før displayet går i sort igjen; «Jeg elsker deg!». Og dagen er bare 20 minutter gammel.

Slik er det å ha en stalker.

Stalking er en type atferd, som påvirker offeret på en altomfattende og svært invaderende måte. Personforfølgelse er et begrep som er i ferd med å etablere seg – og det er ikke så aller verst beskrivende, selv om begrepet personforfølgelse ikke høres så alvorlig ut ift konsekvensene av stalking. Stalking er en beskrivelse av gjerningsmannens atferd – og det er nettopp summen av denne atferden som identifiserer stalking.

Stalkere takler kort fortalt ikke avvisning – eller skjønner rett og slett ikke en avvisning, eller konseptet av «nei». Og dette er et av de første faresignalene om at man har med en stalker å gjøre.

«Partnervold», «vold i nære relasjoner» er norske begreper som ofte blandes sammen med stalking. Men det ar kun i ca halvparten av stalkingsakene at offer og gjerningsperson her en relasjon til hverandre. Ofte blandes også begrep som «æresdrap» og kulturelle tradisjoner inn i stalking. Dette gjør det ofte vanskeligere for fremmedkulturelle å få hjelp og forståelse i hjelpeapparatet. Stalking er ikke et kulturelt fenomen – det er et menneskelig fenomen.

Men stalking er på en måte «mer». Stalking er en sykelig besettelse for offeret – enten en som ikke vil avslutte et forhold, eller en som innbiller seg at han er i et forhold. Og det finnes ikke det logiske argument i hele verden som kan få vedkommende til å tro noe annet.

Stalking har et «kampanje-aktig» preg. Og de er utholdende! Stalking kan vare fra et par måneder til mange år!

En bussjåfør fra Jæren, ble utsatt for stalking av en kvinne som sendte ham over 1000 kjærlighetsbrev.  Ifølge Rogalands Avis har hun i enkelte tilfeller ringt mannen opp til 30 ganger på en natt. Hun har sneket seg rundt huset hans. En gang han var bortreist skal hun ha tatt seg inn i huset.

Enkelte stalkere slutter jobb, og forlater familie for å få tid til stalkingen. Det blir en altoppslukende besettelse.

Stalkingatferden er systematisk og den er forutsigbar. Empiriske studier viser at stalkingatferden i prinsipp har fire faser.

Fase 1:

Fasen kan best beskrives som et ønske om kontakt/fortsatt kontakt. Kontaktforsøkene fortsetter utover det som kan oppfattes som «normalt». De fleste av oss vil ta et hint når kontaktforsøkene våre ikke besvares. Dette vil ikke ha innvirkning på en stalker. Han er nemlig overbevist om at «we are meant to be!» Atferden vil ofte manifesteres som; informasjonsinnhenting om offeret, repetitiv ubesvart kontakt, gaver, brev og meldinger.

Fase 2:

Kontaktforsøkene fortsetter, men er nå klart plagsomme. Uttrykk for at du ikke ønsker kontakten, overses og ignoreres. Får han ikke lenger kontakt med deg, oppsøker han nå nettverket ditt.  Atferden bærer nå preg av et behov for kontroll, og manifesteres ofte slik; overvåkning, kontakt i ditt nettverk, ryktespredning, hærverk, innbrudd, trusler og andre metoder for å provosere eller tvinge deg til å besvare kontakten.

Fase 3:

For en stalker er målet kontakt. Og all kontakt er god kontakt. I fase tre, vil atferden eskalere, dersom han ikke når sine mål med fase 2. Fase 3 er farlig. Dette er fasen hvor stalkeren begynner å føle frustrasjon, sinne og håpløshet. Atferden eskalerer til aktiv overvåkning, trusler, symbolske trusler, innbrudd mens du er hjemme, verbal og fysisk voldsbruk.

Fase 4:

Frustrasjonen når et klimaks og en form for innsikt hos stalkeren. Han når en erkjennelse av «…om ikke jeg kan ha deg – skal heller ingen andre», eller «vi kommer ikke sammen i dette livet – la oss forsøke i det neste!» Atferden eskalerer i verste fall til drap.

Hvem er stalkeren

Den typiske stalkeren er en mann. Ca 90 % av stalkere er menn. Han er ofte litt over gjennomsnittlig intelligent og de aller fleste er rimelig ressurssterke mennesker. Men det totale fokuset de gir ofrene sine, tvinger dem ofte til både å slutte jobb, forlate familie og nettverk for å få tid til stalkingen, som ofte blir en slags livsoppgave for stalkeren.

Det er ikke grunnlag for å si at alle stalkere er psykopater, men mange av den utviser en del psykopatiske trekk. Men et fellestrekk, er at de er dyktige manipulatorer. Et overraskende høyt antall er såpass dyktige at de faktisk vil klare å overbevise omverdenen at HAN er offeret, og at dette er noe offeret gjør mot ham.

Det finnes 3 hovedgrupper av stalkere.

Familiestalkeren (50%)

Den typiske familiestalkeren er en person som ikke kan gi slipp på et forhold. Stalkingatferden er ofte en direkte følge av at hun bryter ut av forholdet. Denne typen stalker er oftest mest pre-disponert for vold, av de tre typene, og har ofte også benyttet vold i forholdet eller bruddfasen. Han har en «personlig» investering i offeret, og kombinert med følelsen av tapt ære, tap av anseelse og tap av livsledsager, vil han ofte være i stand til å gå langt i sin atferds eskalering.

Bekjentskaps stalkeren (37%)

Bekjentskapsstalkeren kjenner offeret – og hun vet hvem stalkeren er. Dette er en som ønsker et forhold – og i mange tilfeller også faktisk TROR at de er i et forhold. Denne preges ofte av relativt spenstige fantasier, og oppfattes ofte som «gale» på bakgrunn av de fantasiene de kommuniserer.

Den «ukjente» stalkeren (13%)

Den ukjente stalkeren, er en stalker som ikke er kjent for offeret. Det kan selvsagt ofte gjøre håndteringen vanskelig, da man ikke vet hvem gjerningsmannen er.

Denne kategorien har økt etter tilgangen til internett og sosiale medier. Det er i dag fult mulig for meg å sitte hjemme i Norge, og ved hjelp av internett både tilegne meg informasjon, og kommunisere med offeret mitt i Spania eller USA.

Kvinnlige stalkere

Undersøkelser fra både USA og andre vestlige land viser at kvinnelige stalkere er i et klart mindretall (ca 10 %). Det spesielle med kvinnelige stalkere, er at de ofte har et klart skille på projiseringen av negativ og positiv kontakt. De overøser ofte det mannlige offeret med kjærlighetserklæringer og annet vi kan kalle positiv kontakt. Men de lar den negative kontakten gå ut over tredjeperson – hans kjæreste.

Kvinnelige stalkere er ofte mer tilbøyelige til vold tidlig i stalkingatferden, og volden rettes da også ofte mot tredjeperson, og ikke den personen de stalker.

Hva kan stalking føre til?

Tallmateriale fra USA, viser at ca 2-4 % av alle stalkingsaker ender med drap. 10-20 % ender i alvorlig voldsbruk. Men dette er bare de fysiske skadene stalking medfører. Ny norsk forskning, viser at et stadig økende antall stalkingofre utvikler PTSS (Posttraumatisk stress syndrom) – en alvorlig lidelse.

Mange opplever at de heller ikke blir tatt alvorlig når de oppsøker hjelp der de forventer å finne hjelp. De blir ikke trodd, eller også mistrodd. Man får ofte tilbake kommentarer som ; «han er bare forelsket – det går over», «så han sender deg blomster – big deal!»

Avvisningen fra hjelpeapparatet forsterker effekten av stalking. Og den bidrar svært ofte til isolering av offeret. Stalkerens stadige kontakt med offerets nettverk, ryktespredning etc, gjør at mange trekker seg unna offeret. Igjen forsterkes effekten av stalkingen.

Hvordan kan stalking håndteres?

Stalking er en kompleks og vanskelig sakstype – men den KAN håndteres. Det er dessverre ingen «quick-fix» og raske løsninger, og det er som i altfor mange andre situasjoner offeret som blir sittende med hele byrden.

Alle saker er unike, og alle saker krever en tilpasset strategi for håndtering. Men noen fellestrekk er dog klare.

  • Stalkingatferden må identifiseres og skilles fra «vanlig» partnervold, trusler med mer. God håndtering er avhengig av å verifisere type stalker og nivået på atferden.
  • Unngå kommunikasjon med stalkeren – Svarer du på anrop nr 97, har du kun kommunisert at det skal 97 anrop til for at du skal svare i telefonen. Og husk at logikk ikke virker. Så forteller du stalkeren 85 ganger at du ikke vil ha kontakt, så HAR du faktisk kontakt med ham – 85 ganger!
  • Sørg for å dokumentere stalkingatferden. Før en journal, eller dagbok. Ha kamera tilgjengelig, og gjerne en diktafon eller tilsvarende. Opplasting av etpar app`s til smarttelefonen din, gjør den til et godt verktøy.
  • Ta kontakt med noen som har kunnskap i håndtering av stalking, for å få hjelp til å utarbeide en solid håndteringsstrategi – og hold deg til den, konsekvent.

Vi venter på en anti-stalking lov

Svenskene fikk sin egen anti-stalking lov i 2011, og Danmark fikk sin  i 2012.

Norge har pr i dag ingen egen anti-stalking lov! Stalking har på mange måter falt mellom flere stoler i myndighetenes store satsning på arbeidet med «vold i nære relasjoner».

Det nærmeste vi i Norge kommer en anti-stalking bestemmelse i lovverket, er straffelovens § 390a«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.»

I praksis viser det seg imidlertid at «plagsom opptreden og hensynsløs atferd» er begreper som er ganske «ulne» i praksis.  For hva kan vi legge i det? Det er ikke forbudt å sende noen blomster hver dag. Det er i seg selv ikke ulovlig å ringe en person flere ganger hver dag. Men for den det gjelder, er dette klart plagsomt – når man kjenner bakteppet og historien.

I praksis må en juridisk håndtering bygges på andre bestemmelser i lovverket, så som hærverk, innbrudd, ulovlig avlytting etc.

De aller fleste andre vestlige land har allerede innført egne anti-stalking lover. Hver eneste dag, rammes 1 av 6 kvinner og 1 av 19 menn av andres stalking atferd. Det er på tide vi gjør dette straffbart i Norge også!

 

Kenneth Nielsen, CPS, CSS

 

Initialanalyse verktøyet er et unikt verktøy for identifisering av stalkingatferd og for strategiutvikling for håndtering av stalking atferd. Stalking KAN håndteres, men det krever en spesifikk strategi – unik fo hver enkel sak.

Tjenesten er GRATIS – og du finner initialanalysen her

Ta kontakt for hjelp til håndtering av stalking.