Når bør Politiet involveres i en stalking-sak?

Stalking hjemmeLa meg bare si det med en gang – denne artikkelen er IKKE ment som en kritikk av politiet – (les hele!), men er en realitetsbetraktning over dagens ordning med en manglende anti-stalking lov.

Vi møter (altfor) mange mennesker som har opplevd stalking på kroppen, og de føler at de kommer til kort i sitt møte med myndighetene – og også ofte politiet.

For de aller fleste av oss så er det slik at vi har en slags grunnidè om at dersom vi opplever noe som vondt og vanskelig så ringer vi politiet – DE vil hjelpe oss. Men slik er det ikke alltid. Og slik er det dessverre sjelden når vi snakker om stalking.

Politiet reagerer på lovbrudd!

For at politiet skal kunne gjøre noe, må stalkeren ha begått straffbare handlinger. Og pr i dag, så er det dessverre slik at vi ikke har en spesifikk anti-stalking lov i Norge (selv om nesten alle andre vesteuropeiske land har innført slike lover de siste årene).

Politiet må derfor basere sin utøvelse på andre bestemmelser i straffeloven (tyveri, hærverk, vold etc). Det nærmeste vi pr i dag er en bestemmelse som forbyr stalking, er Strl. § 390a – som forbyr «plagsom atferd». Dette viser seg i praksis å være en rimelig ullen beskrivelse av stalking atferd.

Plagsom atferd er en sterk underdrivelse for å beskrive stalking atferd. I et radioprogram forrige uke i Nrk P1, var jeg gjest sammen med forsker Kjersti Narud – hun har forsket på fenomenet i Norge, og melder at et urovekkende høyt antall ofre for stalking viser tegn og/eller utvikler PTSS (Post Traumatisk Stress Syndrom) – en svært alvorlig diagnose.

Stalking er en forutsigbar atferd, og når man har beveget seg inn på atferd og handlinger som rammes av straffeloven (pr i dag), er vi langt inne i en stalking sak allerede. Da politiet ikke kan gripe inn overfor andre mennesker FØR straffbare handlinger er begått, er derfor noe man må forholde seg til. Det er egentlig lite politiet kan gjøre i initialfasen av stalking.

Imidlertid så er det absolutt en del polititjenestemenn som tar initiativ, og tar kontakt med stalkeren for å gi en «advarsel», be ham «skjerpe seg» etc. Dette gjør faktisk situasjonen verre!

Politiet er som sagt de de fleste av oss forventer at skal ordne opp. De skal ta alle de slemme og hjelpe alle de snille. Når politiet tar affære – da er saken løst. Samfunnets og Politiets ultimate respons er pågripelser og fengsling. Og det er ofte det de som opplever stalking forventer at skal skje når politiet får melding om at noen ikke oppfører seg som de skal.

Når politiet likevel handler…

Enkelte ganger ser vi også at enkelte tjenestemenn prøver å gjøre noe selv om de strengt tatt ikke formelt kan. Dersom stalkeren opplever at politiet oppsøker ham, men ikke griper inn (pågriper) – oppleves dette som den ultimate seier for stalkeren. Samfunnets sterkeste med samfunnets sterkeste reaksjon var der – og gikk…. I stalkerens verden betyr dette minst èn ting;

  • De gjorde ikke noe, fordi jeg ikke har gjort noe galt!
  • «Hun» benytter seg av andre for å manifestere forholdet vårt!
  • Politiet støtter meg i denne saken!
  • Hun elsker meg – hun har fortalt andre om forholdet vårt!

Kunnskap om stalking er viktig for å kunne håndtere stalking. Mange forsøker en logisk tilnærming – hvilket ikke vil fungere overfor en stalker som er sykelig besatt av offeret sitt. ALL kontakt er GOD kontakt for en stalker.

Politiet vil i de aller fleste tilfeller (vi snakker om initialfasen) IKKE kunne bistå i ønsket grad, og dersom de likevel viser initiativ, vil dette være svært kontra-produktivt ift en videre håndtering av saken.

Politiet har opplysningsplikt

En annen faktor man skal være klar over med anmeldelser er politiets opplysningsplikt. Når du har levert en anmeldelse, vil Politiet gi den anmeldte innsyn i saken:

  • Opplysninger om DIN bopel (nå vet han i alle fall hvor du bor)
  • Opplysninger om hva slags dokumentasjon du har levert inn (som kan fortelle MYE om hvordan du håndterer saken)
  • Hva du har anmeldt for (en bekreftelse på at det han gjør har effekt på deg)

Denne opplysningsplikten er Politiet pålagt, men det fører altså til at stalkeren nå får fult innsyn i hele saken.

Dette er en viktig faktor å ta hensyn til når du vurderer både anmeldelse og kontakt med Politiet.

Når skal og bør politiet involveres?

Politiet bør og skal involveres når man har NOK dokumentasjon på stalking atferden til å kunne gripe inn juridisk.

Enten til et besøksforbud eller også som reaksjon på straffbare forhold (avlytting/overvåkning, sjikane, trusler, tyveri, hærverk, vold, etc). Herunder selvsagt også dette med «plagsom atferd», om man kommer til det skritt at dette kan bevises.

Politiet kan spille en viktig rolle i den strategiske håndteringen av en stalking-sak, men benyttet feil og uten en plan, kan det bli ødeleggende for en stalking-sak.

Enhver stalker, ethvert offer og enhver sak har likheter, men er likevel unike. Det finnes ingen «quick-fix», og suksess er helt avhengig av en god strategi for håndtering.